Jeg skal analysere novellen som heter «På trikken». Novellen er skrevet av Nina Lykke og er fra debutboken Orgien og andre fortellinger. Jeg skal skrive om Synsvinkel, personkarakteristikk, miljøet, språklige virkemidler, budskap og tema.
Novellen handler om en jeg person som får øye på et ‘’far og sønn’’ par. Faren snakker til sønnen, men gutten bare ignorerer faren og tegner på vinduet. Alt går greit helt til gutten tenger en kuk og faren ser det. Etter min mening kommer vendepunktet da gutten slår faren, fordi det skaper mange muligheter som faren kan reagere på og det er der faren endrer sitt syn mot gutten. Faren tar gutten og bærer han ut av bussen. På slutten tenker jeg personen om noen kunne hjulpet han og om verdensrommet har en slutt.
Novellen har en personal synsvinkel om en jeg person. Dette lager en mulighet for at jeg personen kunne hjulpet gutten, men gjorde det ikke. Utdraget «Det er ikke noe rart det er krig, tenker alle, når man ikke engang kan hjelpe noen på trikken.» gir hint om at jeg personen ville kanskje hjelpe dem, men problemet oppstår med at hvem skal man hjelpe? Gutten som slo faren fordi han ble irritert over tegningen eller faren som bærer gutten ut av toget på grunn av slaget. Det at jeg personen nevner krig får meg til å tenke på krigskonflikter i dag, der akkurat som gutten eller faren begge har gode grunner til å starte konflikten, men hvilken side skal man ta for å stoppe den?
Personskildringer kommer mellom replikkene og handlingene til personene. For eksempel der gutten tegner bokstaver på vinduet ender det med «Axel. Gutten heter Axel» man kan ikke være helt sikker på om gutten heter faktisk Axel, fordi dette er spekulasjoner fra jeg personen og jeg personen forteller det han ser, tenker og føler. Man får også følelsen av at faren alltid er bråkete og streng på grunn av selve teksten som bruker store bokstaver i dialogen til faren. Faren starter med å stille spørsmål til gutten og svarer sine egne spørsmål. For eksempel «VET DU HVA EN MUSLIM ER?» og «EN MUSLIM ER EN SOM TROR PÅ ALLAH. VET DU HVEM ALLAH ER?» som fremhever at faren prøver å vise seg smart mot gutten, men på grunn av akkurat bruken av store bokstaver i dialogen får man inntrykk at han bare babler i vei. Gutten merker at faren prøver å virke veldig smart som om han kan alt og tegner en kuk. Dette fører han til å spørre gutten spørsmål som han ikke kan svar på «HVA ER DETTE FOR NOE? HVEM HAR LÆRT DEG DET?». Gutten viser derfor at faren ikke er så smart som han tror han er og slår faren etter det sier gutten: «Du er dum! Du er dum!».
Man merker at i starten er fokuset veldig mye på faren og gutten, men med en gang de går ut starter vi å høre om tankene til jeg personen. <<må bøye meg framover og puste rolig, inn og ut, lange, dype pust, ikke tenke, bare puste,>> Dette hinter mot at jeg personen kan være en gammel mann eller kvinne som begynner å ha eller har hjerteproblemer. Noe annet som hinter til at jeg personen kan være gammel er tankene om slutten << Og da får du kanskje vite hva som er bak den murveggen, ikke før.>> dette utdraget startet med å sammenligne slutten av universet som en vegg, men det kan også bli sammenlignet med døden og hvordan ingen vet hva som skjer etter døden før man er dø. Jeg ville sagt at faren er den eneste dynamiske personen i novellen, fordi han starter med å vise sønnen sin hvor smart han er og prøver å få sønnen til å se han som et forbilde, men sønnen reagerer med å slå til faren og si hvordan han er dum og vill heller ha moren sin. Dette fører faren til å endre perspektivet sitt mot sønnen og nå ser faren på sin sønn som en bråkmaker og ikke en person som han vil imponere.
Man kan også tolke at sønnen er homo. <<Han skriver usikkert, skjelvende, men man kan tydelig se at det er en A>> Dette viser at han er veldig usikker på navnet han skal skrive. Kanskje dette er ikke hans navn, men heller navnet til en han liker. Ingen vet om det er hans navn fordi vi får høre <<Axel. Gutten heter Axel.>> fra jeg personens tanker og jeg personen har fått disse tankene bare på grunn av navnet gutten skrev på vinduet. Når gutten tegner en kuk kan han tenke på: er dette riktig? Burde en mann like en annen mann? Stor sett er kjønn bare forskjell på om man har kuk eller ikke. Gutten ville kanskje spørre faren om dette er riktig, men faren bare blir rasende på han. Gutten kan føle at faren ikke forstår den situasjonen han er inni og derfor sier han <<Jeg vil til mamma!>> som kan tolkes at moren alltid gir han gode råd og forstår han. Utdraget <<Han skriver usikkert, skjelvende, men man kan tydelig se at det er en A.>> (vi går også ut ifra spekulasjonen om at han heter Axel) kan også tolkes som om gutten er usikker på hvem han er og hvem han vil bli. Han trenger hjelp med å finne seg selv og faren hjelper han ikke.
Miljøet er ganske rolig gjennom novellen. Faren tar dialogen sin egentlig ganske rolig etter dette her <<Faren lener seg over og peker, snakker langsomt og tydelig>>. Derfor er det ingenting som fører til at miljøet ville bli ‘’aggressivt’’. Allikevel kan man hinte mot aggressivt miljø på grunn av virkemiddelet med store bokstaver som blir brukt mot farens dialog. Dette virkemiddelet klarer da å lage en kontrast med det faren sier <<TENK OM ALLE SKULLE LØPE RUNDT OG SKRIKE. DET HADDE IKKE VÆRT NOE SERLIG HYGGELIG>>. Grunnen er at det skaper en følelse av at faren skriker gjennom alle dialogene sine og det han sier om at man ikke må skrike lager da kontrast. Novellen starter også med bruk av store bokstaver <<JEG GÅR INN PÅ TRIKKEN>> dette fører til at stemningen kan bli litt streng og kommer derfor igjen mot dette med aggressivt miljø, men senere forandres det med at jeg personen forteller om været og hva jeg personen ser. Novellen starter midt i handlingen og bruker ikke mye tid på å introdusere karakterene. Med dette vil jeg si at novellen starter i medias res. Novellen er kronologisk og går hele tiden mot fremtiden, man får ikke noen tilbakeblikk på hva som har skjedd.
Temaet kan være konflikter som man ikke kan blande seg inn, fordi jeg personen under hele novellen kunne blande seg inn og prøve å stoppe det. Allikevel er det bare en konflikt mellom to familiemedlemmer, det å blande seg inn vil bare gjøre det verre. Samtidig kan man sammenligne det med konflikter mellom land, hvis et annet land blander seg inn blir det bare verre. Konflikten mellom Palestina og Israel viser hvordan det bare ikke funker å blande seg inn og prøve å løse det opp. FN ville fordele landterritoriene likt, men allikevel fulgte ikke Israel spillereglene og det ble bare verre for Palestina. Man kan gå enda utover og ta eksemplet om konflikten med døden. Døden kommer til alle og vi kan ikke stanse den. Vi må bare vente og vente på at døden skal ta oss <<etter det skal du et sted og så skal du et annet sted og sånn fortsetter det, inn og ut av steder. Helt til det blir stille. Og da får du kanskje vite hva som er bak den murveggen, ikke før. Og inntil da er det bare å prøve å slappe av og ta det helt med ro.>>. Budskapet er at ikke alle kan akseptere deg. På grunn av måten gutten viser at han er usikker på seg selv og hvem han er. Faren merker ikke dette og bare prøver å vise hvor smart han er ved å prøve å lære gutten om forskjellige ting, men gutten bryr seg ikke om hvor smart faren er. Dette fører til at gutten slår faren, faren blir sint og bærer gutten ut. Novellen har en åpen slutt fordi det ikke er en definitiv løsning mellom dem, men en midlertidig. Vi vet ikke hva som skjer med jeg personen og hva som kommer til å skje med faren og sønnen.
Novellen handler enkelt om en jeg person som ser en konflikt mellom en far og farens sønn. Jeg personen ville kanskje at noen skulle stoppe konflikten, men ingen gjorde det. Ulike ting hinter til at jeg personen er gammel med tanke på hva som skjer etter døden. Virkemiddelet med å skrive farens dialog med fulle store bokstaver kan tolkes at faren er streng og skriker i toget. Gutten kan være usikker på seg selv på grunn av måten han skriver navnet på vinduet. Vendepunktet er når gutten slår til faren, fordi det fører til å skifte farens synspunkt på gutten. Temaet er konflikter som man ikke kan blande seg inn. Fordi noen kunne egentlig gå inn får å stanse det, men de valgte bare å se på. Budskapet er at ikke alle kan akseptere deg, på grunn av gutten som ikke bryr seg om det faren sier og faren som ikke prøver å finne ut hva som er galt med sønnen. Livet er vanskelig fordi det er vanskelig å akseptere livet.
Kilder: Norsk VG1 Intertekst S.311
